Hva er Klinisk Ortopedisk Medisin?
Klinisk Ortopedisk medisin er et klinisk undersøkelses-og behandlingssystem for muskel og skjelettlidelser.
Systemet er basert på den engelske legen James Cyriax ( 1904-1985) banebrytende arbeid innen diagnostikk og behandling.
Systemet er videreført med hensyn til dagens forskning og viten.
Klinisk Ortopedisk Medisin bygger bl.a på:
- En inngående forståelse av referert smerte og strukturens embryonale opprinnelse
- Kunnskaper om funksjonell og topografisk anatom
- Nøyaktig og systematisk opptak av sykehistorie og klinisk undersøkelse
- Kunnskap om hvordan de forskjellige sykdommene oppstår og utvikles
Klinisk Ortopedisk undersøkelse:
Ved første besøk blir det tatt opp en grundig sykehistorie
Terapeut vil bl.a finne ut når og hvor skaden oppstod, hva som forbedrer eller forverrer plagen,
om smerten er lokal eller referert osv.
Ved diagnostering blir sykehistorien vurdert sammen med med den kliniske undersøkelsen, som består av et visst antall tester,
aktive, passive, og isometriske, for hvert ledd.
Basisundersøkelsen baserer seg på:
- Færrest mulig tester og mest mulig informasjon
- At andre terapeuter tester og finner de samme funn
- At man tester den strukturen man sier man skal teste ( validitet )
Etter basisundersøkelsen kan det bli aktuelt å utføre tilleggstester eller ytterligere utrede pasienten.
Klinisk Ortopedisk behandling:
Utifra en nøyaktig diagnose vil terapeut kunne gi adekvat behandling for den skadete strukturen.
Både ved diagnostiseringen, bl.a. verifisering med lokal anestetika, og behandling er det viktig at det er et samarbeide mellom lege og fysioterapeut.
Derfor er det viktig at begge yrkesgrupper har samme kunnskapsbakgrunn.
Visse lidelser reagerer best på legens tilnærming, noen har best av fysioterapi, og noen responderer best på en kombinasjon.
Tverrfriksjon:
Tverrfriksjon er en spesifikk massasje teknikk hvor man masserer på tvers av fiberretningen.
Hensikten er å gjenskape normal bevegelighet i den affiserte struktur. Teknikken påvirker
til å bedre gjennomblødning, modulering av arr vev og smertelindring.
Mobilisering og manipulasjoner
Dersom bevegeligheten i et ledd er nedsatt, pga. adderanser, kapsulære kontrakturer, protrusjoner, eller ledmus,
og pasienten ikke selv klarer å gjenskape bevegelsen, vil det være nødvendig å bruke passiv mobilisering eller manipulasjon
for å gjenskape den fysiologiske bevegeligheten.
Traksjon
Under traksjon separeres leddene.
I Klinisk ortopedisk medisin blir traksjon ofte benyttet ved såkalte "bløte" diskprotrusjoner for å reponere nucleus, og ved artritter hvor man tøyer leddnære strukturer som kapsel og leddbånd.
Tøyninger
Tøyninger blir brukt for å øke bevegelsesutslaget i ledd og leddnære strukturer
ved f.eks hofteleddsartrose og kapsel betennelse i skulderen. Tøyninger
blir også brukt for å gjenskape lengdeforhold i muskler.
Injeksjoner og infiltrasjoner
Legene bruker dette hjelpemiddelet for å differensiere mellom ulike diagnoser og ved behandling av enkelte lidelser